Det gode liv i Mbale

Forrige lørdag ruslet jeg oppover den røde jordveien til Namatala slummen. Målet var slummens storstue ’East Land Video Hall’. Jeg var på vei for å se en engelsk fotball kamp. Skumringen var godt i gang og den røde kveldssola gav et nydelig rødt skinn over den støvete veien. Som vanlig var det tjukt av folk ute, det er det alltid i Mbale. Den svale ettermiddagslufta var kjølende og deilig. Lyden av prat på Luganda, barnelatter, ”Mzungu Bye!” blandet seg med lyden av ringeklokkene fra Bodda-Bodda sykkeltaxiene og gresshoppenes intense eksotiske dur. Da jeg gikk disse 500 meterne fra huset vårt til videohallen slo det meg; livet her er egentlig utrolig godt!

Tror jeg kan si at jeg trives i Mbale. Kan ikke putte fingeren på noe her som er veldig kjipt. Jeg har det bra på CRO, det er et spennende og givende arbeid, Eivind, samboeren min er kjempe, folk i Mbale er hyggelige og jeg føler meg alltid trygg her. I tillegg liker Thomas stort sett alt av mat vi får servert her (…utenom røkt tørr fisk som visstnok kan ligge en uke i varmen på markede uten å ta skade …jadda), transport til byen koster 1,50 kr, en god middag 16 kr og man får sydd en dress her til kun 300 kr.

Jeg har det også godt med Gud for tiden. Selv om folk i Mbale ikke har mer enn en spak modem linje tilknyttet internett, har de i hvert fall full bredbånddekning oppover til himmelen. Selv på CRO som på papiret ikke er en misjonsorganisasjon, men en organisasjon med ’kristne verdier’, begynnes hver dag med en times andaktsstund med bønn, sang, bibellesning og vitnesbyrd. Så får satt av en del tid her hver dag til å chatte litt med Han der oppe. Det er skikkelig godt og er med på å hjelpe meg gjennom hver dag

Så alt i alt har Thomas Gjerstad Wennesland for tiden et veldig godt liv her i mørke, men utrolig GRØNNE, Afrika.