Kids

Barna på senteret er dønn skjønne. Ofte møter vi gjengen på vei til jobb. ”Eiveind! Thomas!” hører vi og over veien stormer en haug unger iført rosa CRO t-skjorter. Som regel blir alle armene okkupert av små mørke hender. De liker forresten veldig godt å stryke på armhårene våre. Tror ikke sånne hår er det mest vanlige her i landet. De syns også det er veldig stas å kjenne på det strie korte håret mitt på hodet. Har en av ungene først fått kjenne på det skriker han og plutselig er hodet mitt blitt samlingspunkt for fjorten svarte hender som stryker over topplokket mitt som om det skulle vært lagd av myk kinesisk silke. Rart, men stas=)

Igår var jeg i slummen å besøkte en av gutta fra CRO. Var inne i en sånn rund jordhytte med stråtak for første gang. Skikkelig spennede! Utenfor hytta hans si var en liten gutt på 2-3 år. Mens jeg satt utforbi inngangen på et geiteskinn og ventet på at Keem skulle tenne oljelampa inne i hyta, kom denne lille krabaten bort til meg og begynte å stryke på leggene mine. Ikke helt vanlig med legger dekket med skog her, så virket som han koste seg. Det som likevel var mest stas var da jeg løftet han opp i lufta og begynte å leke fly. For en utrolig hærlig barnelatter!! Kidden på 3 år vinte og lo. Etterpå dro jeg igang en klassiker som aldri slår feil på aldersgruppen 1-4år; den O'velkjente "BØ - TITTEI" leken. Gutten 'min' var intet unntak; hver gang jeg tittet fram fra hendene mine og sa "tittei" satte han i å skratte, løp bort til moren og holdt hun rundt beine mens han lo og smilte. Måtte selvsagt gjenta suksessen opptil flere ganger - like stas hver gang=)
Var skikkelig stas. Er en utrolig god følelse å kunne glede unger, og mange ganger er det ikke så mye som skal til. Er heldig som har et år her hvor jeg skal få jobbe mye med barn. Selvom jeg mange ganger blir ganske sliten, og noen ganger litt lei (når man har 'klappet' Anneliane 9 ganger på rad med de samme 4 jentene...), er det i lengden et arbeid som gir meg mye mye.