Blogg + Mbale = noe skevt
Skulle jeg ha skrevet på bloggen alt jeg opplever her, alle inntrykkene jeg får, alle sterke opplevelser, ville det ikke blitt mye tid til fotballsparking på jordslettene i Namatala slummen etter jobb.
Ekstremt kort fortalt så hadde vi et orienteringsprogram de første ukene hvor vi så og deltok på alle prosjektene CRO driver. En uke er gått siden den gang og vi er nå i gang med det ”skikkelige” arbeidet. Vi har lagd vår egen timeplan hvor vi har fått lov til å plukke alle godbitene slik at vi nå har forskjellig opplegg hver ukedag. Er veldig fornøyd med den nye arbeidsplanen min.
Mandag er jeg med kidsa i rehabiliteringsklassen. Mye lek, sport og moro.
Tirsdag deltar jeg på såkalt ’streetwalk’ hvor målet er å hanke inn nykommere på gata, ta dem med til CRO og ha en slags rådgivningssamtale med dem.
Onsdag er det studiedag.
Torsdag er jeg rundt og fører fravær på CRO barn på forskjellige skoler. I tillegg har jeg en halv dag på CHRISC kontoret..
Fredagen drar jeg på CRO gården sammen med rehab klassen. På gården blir det litt hakking i jord, mating av kyr, plukking av kaffebønner og seff; skøy og gøy med kidsa.
Lørdag er CHRISC dag. Noen ganger trening, noen ganger kamper. i Afrika tar man det litt som det kommer. Ikke vits i å planlegge for mye, dagen blir aldri slik man har trodd uansett.
Har ikke oppdatert denne bloggen for ofte. Til nå har ikke internett her vært godt nok til å laste opp no særlig bilder, og en blogg uten bilder kan fort bli litt kjipt i lengden.
Likevel, har troa på litt lysere tider framover; ’Sharinas Internet & Mattresses’ på hjørnet over gate har triksa litt med nettet sitt, så nå er egentlig nettet der rimelig kjapt …når det er strøm selvfølgelig.
Uansett, har funnet ut at jeg skal prøve å ikke tenke så mye på blogg og mail og sånn. Har en sinnsyk sjanse til å leve et liv helt på hodet av det jeg er vant til. Målet mitt er å leve ’her og nå’, ’i nuet’, bare for å bruke noen av klisjeene jeg kan. Så ja, skal prøve å blogge, men livet er mange ganger mer enn bare blogg.
I går traff jeg en svenske… skjer ikke hver dag her nede.
Takk for all forbønn! Er utrolig godt å vite at det er folk der hjemme som ber for meg.
Gud er god, det ser man i folkene i Mbale
Ekstremt kort fortalt så hadde vi et orienteringsprogram de første ukene hvor vi så og deltok på alle prosjektene CRO driver. En uke er gått siden den gang og vi er nå i gang med det ”skikkelige” arbeidet. Vi har lagd vår egen timeplan hvor vi har fått lov til å plukke alle godbitene slik at vi nå har forskjellig opplegg hver ukedag. Er veldig fornøyd med den nye arbeidsplanen min.
Mandag er jeg med kidsa i rehabiliteringsklassen. Mye lek, sport og moro.
Tirsdag deltar jeg på såkalt ’streetwalk’ hvor målet er å hanke inn nykommere på gata, ta dem med til CRO og ha en slags rådgivningssamtale med dem.
Onsdag er det studiedag.
Torsdag er jeg rundt og fører fravær på CRO barn på forskjellige skoler. I tillegg har jeg en halv dag på CHRISC kontoret..
Fredagen drar jeg på CRO gården sammen med rehab klassen. På gården blir det litt hakking i jord, mating av kyr, plukking av kaffebønner og seff; skøy og gøy med kidsa.
Lørdag er CHRISC dag. Noen ganger trening, noen ganger kamper. i Afrika tar man det litt som det kommer. Ikke vits i å planlegge for mye, dagen blir aldri slik man har trodd uansett.
Har ikke oppdatert denne bloggen for ofte. Til nå har ikke internett her vært godt nok til å laste opp no særlig bilder, og en blogg uten bilder kan fort bli litt kjipt i lengden.
Likevel, har troa på litt lysere tider framover; ’Sharinas Internet & Mattresses’ på hjørnet over gate har triksa litt med nettet sitt, så nå er egentlig nettet der rimelig kjapt …når det er strøm selvfølgelig.
Uansett, har funnet ut at jeg skal prøve å ikke tenke så mye på blogg og mail og sånn. Har en sinnsyk sjanse til å leve et liv helt på hodet av det jeg er vant til. Målet mitt er å leve ’her og nå’, ’i nuet’, bare for å bruke noen av klisjeene jeg kan. Så ja, skal prøve å blogge, men livet er mange ganger mer enn bare blogg.
I går traff jeg en svenske… skjer ikke hver dag her nede.
Takk for all forbønn! Er utrolig godt å vite at det er folk der hjemme som ber for meg.
Gud er god, det ser man i folkene i Mbale
posted by Afrika-Thomas at 11:36 PM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home