Overdose Testosteron

Hvem trenger omskjærelse for å bli mann når man kan hoppe i strikk?!?

Lørdag satte Øst-Afrika gjengen kursen mot Jinja. Det offisielle programmet til Harald og Øystein (lærerne våre fra Hald) bøy på spennende poster som ”Se et stryk i en elv” og ”Besøke Nilens kilde”. Kilden kunne vært i Peru, Yemen eller Burma for vår del, det var kun én ting som stod i huet på oss studentene den bussturen: strikkhopp i Nilen!
Endelig skulle vi alle få tilnavnet ’MANN’.

Det hele startet et par dager tidligere da sunnmøringen Per kontaktet en inder kalt Yasman for booking av strikk og reimer. Infield-programmet i Kampala var selvfølgelig veldig interessant og lærerikt og sånt, men oppe i hodet på de 14 studentene surret det for det meste tanker som gledesfryd, uvisshet og ikke minst redsel for hva som ventet oss i Jinja lørdag ettermiddag. En del av oss spilte veldig bråkjekke og fyrte hverandre opp …inni oss var vi møkkaredde. Likevel, hoppe i strikk skulle vi – det var ingen vei tilbake.

Vel framme i Jinja trakk vi lodd om hvem som skulle få hoppe først. Vinneren / Taperen ble vår kjære storebror Finni. Skal ikke skrive for mye om ansiktsuttrykkene til Finn den siste etappen med buss til hoppeplassen, men han tok det forbausende bra da vi endelig kom fram.

Synet som møtte oss da vi ankom hoppeplassen kan beskrives med ord som luftig, sovjet, antikk, øl og galemathias. Konstruksjonen som visst nok skulle være en plattform for strikkhopp så mer ut som en polsk rakettrampe fra 1934. Det var også svært betryggende at hele opplegget var sponset av et lokalt ugandisk bryggeri.



Men vi var alle med godt mot og gledet oss til denne festlige opplevelsen som var i vente …ikke vel Per? (Per til venstre på bildet under)

Folk er forskjellige og folk reagerer forskjellig i ulike situasjoner. Torgeir, Thomas og Finni var alle møkkredde der de stod og fikk instruksjon om hoppet som ventet dem. Det er bare litt vanskelig å se….

Finni: ”Kremering eller kiste?”

Thomas: ”Spill tøff, spill tøff!! Tvi tvi…”

Torgeir: ”Nei og nei, instruktøren er jo bare heilt vekke - for en tulling!”

Etter litt lett beroligende instruksjon fra en australier som snakket mer rusa enn en finne med en palle innabords, begynte morroa.
Ett ord: KICK!

I alt var vi 12 som hoppet, 7 gutter og 5 jenter. Ganske imponerende syns jeg!

Den jeg kanskje ble mest imponert over var Marianne. Da vi andre betalte og gjorde oss klare stilte Marianne seg opp blant fotografteamet og tok plass som tilskuer til galemannskapen. MEN, sånn ca heilt på tampen når så å si alle hopp var unnagjort, kommer Marianne løpende opp trappa dønn klar til å hive seg ut i det altfor luftige hoppet. Marianne gjorde det med stil! Sånn det skal vær.

Neddykk i Nilen

Strikkhoppfirmaet vi brukte lovet neddykk i selveste Nilen. Og neddykk ble det …i hvert fall for Kay. De fleste av oss nøyde oss med såkalt dypping; hodet og brystparti i vannet …Kay kjørte an heilt i mål og hadde føttene som eneste tørre kroppsdel etter sine 3 stup.

”Strikkhoppens 4 stilarter”

Det er mange forskjellige måter å utføre et strikkhopp på. Grovt sett kan man dele de inn i 4 hovedkategorier:

”Spikeren”, også kalt ”Knekket” eller ”Finni Special”.
Hvordan: Hopp så loddrett som mulig med beinene pekende mot bakken.
Bivirkninger: Du får et uber nakkeknekkende rykk ide strikken begynner å ta …du kan få langtidsskader i nakke og rygg, men det er ingen ting å tenke på. Eller hva Finni?

”Den asymmetriske måke” her demonstrert av Thomas
En rimelig vanlig stil for dem som ikke helt har motet til å prøve på ”Ørnen”

”Ørnen” her demonstrert av Torgeir
Ørnen er den mest grasiøse stilen. Hopperen bretter ut armene, satser skikkelig langt utover og får en delikat flygetur som er en fryd for øyet som ser på.

”Fallet” her demonstrert av Kay
Hvordan: Lat som du skal satse skikkelig. MEN, istedenfor å hive deg ut lar du simpelhent kroppen falle rett ned fra rampa.
Resultat: Et imponerende fall hvor tilskuerne ikke helt vet om hopperen er bevisst eller hopper i full koma.